Tolkning av NOVA-klassifikasjonen
Hvordan Renvare tolker NOVA-klassifikasjonen i praksis, med kommentarer på underlagskildene og hvilke ingredienser som regnes som markører for ultraprosessering.
1. Introduksjon
Dette dokumentet forklarer tolkningene som er gjort av for å kalkulere om et produkt er ultraprosessert eller om det kvalifiserer til å kunne søke om innpass i Renvare-merkeordningen.
Vurderingen er todelt.
I del 1 må det vurderes om det konkrete produktet klassifiseres som ultraprosessert i henhold til NOVA-klassifikasjonen, og i del 2 må det vurderes om det er andre faktorer som spiller inn på om produktet kvalifiserer til Renvare-ordningen. Vurderingen i del 1 er grunnlaget både for Renvare-ordningen og for Frifor sin vurdering av prosesseringsgrad for produkter i Frifor sin produkt-database.
2. Underlag og introduksjon
Vår tolkning av NOVA-klassifikasjonen baserer seg på dokumentet «Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system» fra Food and Agriculture Organization of the United Nations (2019) — Prepared by Carlos Augusto Monteiro, Geoffrey Cannon, Mark Lawrence, Maria Laura da Costa Louzada and Priscila Pereira Machado.1
Vi hensyntar også endringer og tillegg presisert i «Best practices for applying the Nova food classification system» fra Nature Food (2023) — Prepared by Euridice Martinez-Steele, Neha Khandpur, Carolina Batis, Maira Bes-Rastrollo, Marialaura Bonaccio, Gustavo Cediel, Inge Huybrechts, Filippa Juul, Renata B. Levy, Maria Laura da Costa Louzada, Priscila P. Machado, Jean-Claude Moubarac, Tonja Nansel, Fernanda Rauber, Bernard Srour, Mathilde Touvier og Carlos A. Monteiro.2
Andre kilder benyttes unntaksvis for å bidra med klarhet eller ekstra informasjon og fordypning.
Renvare-merkeordningen ønsker å følge NOVA-klassifikasjonen så tett som mulig, og i så liten grad som mulig ta egne avgjørelser om hva som gjør et produkt ultraprosessert eller ikke. Der ren semantisk tolkning av underlagsdokumentene ikke er tilstrekkelig vil eventuelle unntak eller egne tolkninger alltid begrunnes. Ordningen har som mål å ikke være premissgivende for vurderingene, men å bruke det etablerte rammeverket som grunnlag for alle vurderinger.
Klassifiseringen skal gjøres så tett opp mot NOVA som praktisk mulig, og de definerte praktiske fremgangsmåtene nevnt av artikkelforfatterne (C. Monteiro mfl.) selv vil benyttes.
For å vurdere om et produkt kvalifiserer til å bruke Renvare-merket må det avgjøres om produktet havner i gruppe 1, 2, 3 eller 4 i NOVA-klassifiseringen.
Produkter i gruppe 3 er renvare, mens produkter i gruppe 4 er ultraprosessert.
Alle produkter i gruppe 1, 2 og 3 refereres til som «renvarer». En «renvare» er en matvare som ikke er ultraprosessert (gruppe 4).
Tolkningen og klassifiseringen tar på ingen måte hensyn til helseutfall eller hvilke produkter som er «sunne» eller «usunne».
Der det er uklart hvordan underlaget burde tolkes er det bedt om presiseringer fra artikkelforfatterne selv. Disse presiseringene brukes kun der underlagsdokumentene er språklig uklare, og endrer ikke klassifiseringer som ellers følger direkte av teksten.
3. Utdrag fra underlagsdokumenter
Section 2 i dokument 1 bidrar med instruksjoner rundt hvordan man skal vurdere om et produkt skal klassifiseres som ultraprosessert eller ikke, og vi forholder oss hovedsaklig til denne (section 2).
Utdrag fra dokumentet, med kommentarer rundt tolkning følger.
Noen utdrag er med for å etablere kontekst og forståelse, mens andre er semantisk konkluderende for hva som markerer et produkt som ultraprosessert og ikke.
1NOVA classifies all foods and food products into four groups.
— Alle «foods» og «food products» kan klassifiseres med NOVA. Drikkeprodukter tolkes også å være inkludert her, ettersom «soft drinks» er nevnt ellers i dokumentet.
1These include canned or bottled vegetables or legumes (pulses) preserved in brine; whole fruit preserved in syrup; tinned fish preserved in oil; some types of processed animal foods such as ham, bacon, pastrami, and smoked fish; most freshly baked breads; and simple cheeses to which salt is added.
— Produkttyper som bacon, røyket fisk, brød og skinke kan eksistere som renvarer.
1Processed foods are made by adding salt, oil, sugar, or other substances from group 2 to group 1 foods. Processes include various preservation or cooking methods, and with breads and cheeses, non-alcoholic fermentation.
— Renvarer kan inneholde oljer, tilsatt salt og tilsatt sukker.
1Most processed foods have two or three ingredients and are recognizable as modified versions of group 1 foods. They are generally produced to be consumed as part of meals or dishes, and also may be consumed by themselves as snacks. Most are highly palatable.
— Snacksprodukter kan både være «highly palatable» og renvare. At et produkt kategoriseres som «snacks» gjør ikke at det automatisk klassifiseres som ultraprosessert.
1Additives that prolong product duration, protect original properties, and prevent the proliferation of microorganisms may be used in both processed and ultra-processed foods, as well as in processed culinary ingredients, and, infrequently, in minimally processed foods.
— Tilsetningsstoffer (additives) tilsatt med intensjon om å forlenge produktets levetid, beskytte opprinnelige egenskaper og for å begrense spredning av mikroorganismer kan brukes i prosesserte produkter (gruppe 3). Dermed kan produkter med slike tilsetninger være renvarer.
1[Group 1] Also includes foods made up from two or more items in this group, such as dried mixed fruits, granola made from cereals, nuts and dried fruit with no added sugar, honey or oil; pasta, couscous and polenta made with flours, flakes or grits and water; and foods with vitamins and minerals added generally to replace nutrients lost during processing, such as wheat or corn flour fortified with iron and folic acid.
— Matvarer kan være beriket med vitaminer og mineraler uten at det endrer gruppe i NOVA.
1Food substances of no or rare culinary use, employed in the manufacture of ultra-processed foods, include varieties of sugars (fructose, high-fructose corn syrup, «fruit juice concentrates», invert sugar, maltodextrin, dextrose, lactose), modified oils (hydrogenated or interesterified oils) and sources of protein (hydrolysed proteins, soya protein isolate, gluten, casein, whey protein, and «mechanically separated meat»).
— Det utledes herfra at eksempler på «food substances of no or rare culinary use» inkluderer, men ikke er begrenset til, alternative sukkertilsetninger (fruktose, glukose-fruktose-sirup, fruktjuicekonsentrater, invertsukker, maltodekstrin, dekstrose, laktose, modifiserte oljer og isolerte proteinkilder som hydrolysert protein, proteinisolater, gluten, casein, myseprotein og mekanisk utbenet kjøtt (MUK). Dette er ikke en komplett liste, så andre tilsvarende ingredienser må tolkes inn i begrepet «food substances of no or rare culinary use» basert på retningen som er satt av eksemplene. På norsk bruker vi betegnelsen «ikke-kulinariske ingredienser».
1Classes of additives used only in the manufacture of ultra-processed foods, are flavours, flavour enhancers, colours, emulsifiers, emulsifying salts, artificial sweeteners, thickeners, and foaming, anti-foaming, bulking, carbonating, gelling and glazing agents. All of them, most notably flavours and colours, either disguise unpleasant sensory properties created by ingredients, processes or packaging used in the manufacture of ultra-processed foods, or give the final product intense sensory properties especially attractive to see, taste, smell and/or touch, or both.
2Cosmetic additives, also used only in the manufacture of ultraprocessed foods, are flavours, flavour enhancers, colours, emulsifiers, emulsifying salts, sweeteners, thickeners, and anti-foaming, bulking, carbonating, foaming, gelling and glazing agents. These classes of additives disguise undesirable sensory properties created by ingredients, processes or packaging used in the manufacture of ultraprocessed foods, or else give the final product sensory properties especially attractive to see, taste, smell and/ or touch.
— Tilsetninger av tilsetningsstoffene nevnt her brukes utelukkende (only in) i produksjonen av ultraprosessert mat, og ingen produkter tilsatt noen av disse kan klassifiseres som renvare. Kategorier av tilsetningsstoffer som automatisk gjør at et produkt klassifiseres som ultraprosessert inkluderer, men er ikke nødvendigvis begrenset til, aromaer, smaksforsterkere, fargestoffer, emulgatorer, smeltesalter, kunstige søtstoffer, fortykningsmidler, skummemidler, skumdempere, fyllstoffer, kullsyremidler, geleringsmidler og glaseringsmidler. Unntak vurderes og beskrives senere.
1Not all ultra-processed foods are recent or new. The first such products created and, enabled by mass industrialisation, some commonly consumed for generations, include packaged cookies (biscuits), preserves (jams); sauces, meat, yeast and other extracts; ice-cream, chocolates, packaged candies (confectionery); margarines; and infant formulas.
— Selv om en klasse tilsetninger har vært brukt i lang tid kan det fortsatt gjøre et produkt ultraprosessert. Her eksemplifisert av produkter som syltetøy og margarin.
1Some of what are now ultra-processed foods were originally manufactured only with group 1 foods and salt or sugar or other substances from group 2, and thus would be classed in NOVA group 3 as processed foods. But as now formulated most of them are ultra-processed. Examples are commercially wrapped breads, packaged cakes and pies, and pre-prepared animal products such as hot dogs and burgers.
— Flere produktgrupper inneholder nå hovedsaklig ultraprosesserte produkter, men det er ingenting i veien med å lage de i renvare-varianter slik det antydes her at ble gjort mer tidligere. Industrielt bakt brød, kaker, pølser og burgere kan være renvarer.
1It is however not always immediately clear when some specific food products are ultraprocessed or not. Examples include breads and breakfast cereals. Here the solution is to examine the ingredients labels that by law must be included on pre-packaged food and drink products.
— Det presenteres som at den praktiske og pragmatiske løsningen for å kunne identifisere om et produkt er ultraprosessert eller ikke er å analysere ingredienslisten. Dette er fremgangsmåten vi benytter og som beskrives i dette dokumentet.
1Industrial breads made only from wheat flour, water, salt and yeast are processed foods, while those whose lists of ingredients also include emulsifiers or colours are ultra-processed. Plain steel-cut oats, plain corn flakes and shredded wheat are minimally processed foods, while the same foods are processed when they also contain sugar, and ultra-processed if they also contain flavours or colours.
— Eksempel på fremgangsmåte som viser hvordan man skal identifisere et produkt som ultraprosessert. Industrielle brød, frokostblandinger og «corn flakes» kan eksistere som renvarer, også dersom de er tilsatt sukker. Er de tilsatt aroma eller fargestoffer (eller andre tilsetninger kun brukt i ultraprosesserte produkter) er de automatisk ultraprosesserte.
1Generally, the practical way to identify if a product is ultra-processed is to check to see if its list of ingredients contains at least one item characteristic of the ultra-processed food group. These are either food substances never or rarely used in kitchens, or classes of additives whose function is to make the final product palatable or more appealing.
2Generally, the practical way to identify if a product is ultra-processed is to check to see if its list of ingredients contains at least one item characteristic of the ultraprocessed food group, which is to say, either food substances never or rarely used in kitchens, or classes of additives whose function is to make the final product palatable or more appealing («cosmetic additives»).
— Den praktiske, og riktige, måten å identifisere om et produkt er ultraprosessert eller renvare på er å kategorisere alle ingrediensene på ingredienslisten og se om noen av de faller inn i noen av de følgende kategoriene: kosmetiske tilsetningsstoffer, aroma (og naturlig aroma) og ikke-kulinariske ingredienser.
1Food substances not used in kitchens appear in the beginning or in the middle of the lists of ingredients of ultra-processed foods. These include hydrolysed proteins, soya protein isolate, gluten, casein, whey protein, «mechanically separated meat», fructose, high-fructose corn syrup, «fruit juice concentrate», invert sugar, maltodextrin, dextrose, lactose, soluble or insoluble fibre, hydrogenated or interesterified oil. The presence in the list of ingredients of one or more of these food substances identifies a product as ultra-processed.
— «Food substances not used in kitchens appear in the beginning or in the middle of the lists of ingredients of ultra-processed foods» er ikke konkluderende og kan ikke hensyntas dersom et produkt skulle ha disse ingrediensene i slutten av en ingrediensliste. Dette overstyres av at «The presence in the list of ingredients of one or more of these food substances identifies a product as ultra-processed.» konkluderer med at tilsetning av slike automatisk gjør at et produkt identifiseres som ultraprosessert, uavhengig av plassering i listen over ingredienser.
— Ingredienser som er inkludert i begrepet «Food substances not used in kitchens» inkluderer, men er ikke begrenset til, hydrolyserte proteiner, soyaproteinisolat, gluten, kasein, myseprotein, «mekanisk utbeinet kjøtt», fruktose, høyfruktose-maissirup, «fruktjuicekonsentrat», invertsukker, maltodekstrin, dekstrose, laktose, løselig eller uløselig fiber, herdet eller interesterifisert olje.
1Classes of additive exclusively used in ultra-processed foods are at the end of lists of ingredients, together with other additives. These include flavours, flavour enhancers, colours, emulsifiers, emulsifying salts, artificial sweeteners, thickeners, and anti-foaming, bulking, carbonating, foaming, gelling and glazing agents. Any example of these classes of additive, as shown on ingredients lists also identifies a product as ultra-processed.
— Kategorier av tilsetningsstoffer som automatisk identifiserer et produkt som ultraprosessert inkluderer, men er ikke begrenset til, aromaer, smaksforsterkere, fargestoffer, emulgatorer, smeltesalter, kunstige søtstoffer, fortykningsmidler, og skumdempere, fyllstoffer, kullsyremidler, skummemidler, geleringsmidler og glaseringsmidler.
— I Norge er aromastoffer og andre kategorier tilsetningsstoffer regulert under forskjellige regelverk. Begge tolkes imidlertid som «additives» i denne sammenhengen.
— Unntak for det som her nevnes som «kullsyremidler» beskrives og begrunnes senere.
1Information in ingredients labels is not fully standardized in all countries. But some of the most frequently used classes of additives such as flavours, flavour enhancers, colours and emulsifiers are usually easy to identify. They may be expressed as a class, such as flavourings or natural flavours or artificial flavours; or their names are followed by their class, such as «monosodium glutamate (flavour enhancer)», or «caramel colour», or «soya lecithin as emulsifier». Other classes of additives commonly used in the manufacture of ultra-processed foods include sweeteners like aspartame, cyclamate or compounds derived from stevia.
— Intensjonen bak tilsetningen av et stoff kan avgjøre om det automatisk identifiserer et produkt som ultraprosessert eller ikke. Eksempelvis kan Lecitin (E-322) både anvendes som antioksidant og som emulgator. Dersom det er spesifisert at stoffet er brukt som emulgator vil det identifisere produktet som ultraprosessert, men ikke dersom det er angitt brukt som antioksidant.
4. Oppsummering
Den deklarerte ingredienslisten til et produkt er utgangspunktet for vurderingen av om produktet er ultraprosessert eller renvare.
NOVA gir ikke terskelverdier eller mengdegrenser for ingredienser. For å kunne anvendes konsistent og etterprøvbart i praksis må tilstedeværelse av relevante ingredienser derfor tolkes binært.
Dersom ingredienslisten inneholder én eller flere ingredienser fra følgende kategorier så identifiseres produktet som ultraprosessert:
- Kosmetiske tilsetningsstoffer
- Aroma eller naturlig aroma
- Ikke-kulinariske ingredienser
Alle produkter uten noen av disse på ingredienslisten vurderes i utgangspunktet som renvarer, og kan være aktuelle for en Renvare-merking, avhengig av andre evt. forhold som vil kunne være avgjørende.
5. Kategoriforklaringer
Kulinariske ingredienser
Kulinariske ingredienser er definert i NOVA-klassifikasjonen som gruppe 2 «processed culinary ingredients». Dette er ingredienser som normalt ikke konsumeres alene, men brukes i tilberedning av mat, enten i prosesserte eller ultraprosesserte produkter.
Kulinariske ingredienser er stoffer utvunnet fra råvarer i gruppe 1 eller direkte fra naturen gjennom prosesser som pressing, raffinering, knusing, maling eller tørking. Formålet med prosesseringen er å gjøre ingrediensene egnet til bruk i matlaging og tilberedning.
Ingredienser som faller inn under definisjonen «kulinariske ingredienser» er i seg selv ikke markører for ultraprosessering, selv om bruksområdet i enkelte tilfeller kan overlappe med det som i NOVA omtales som «ikke-kulinariske ingredienser».
Eksempler på kulinariske ingredienser er pressede oljer, talg, salt, sukker, honning, lønnesirup, brunt sukker, melis, hvetemel, hvetestivelse, potetstivelse, smør, eddik, natron, gjær, kondensert melk og melkepulver (tørket melk).
Kulinariske ingredienser er ikke markører for ultraprosessering.
Kosmetiske tilsetningsstoffer
Kostmetiske tilsetningsstoffer er registrerte og godkjente E-stoffer som er tilsatt med hensikt om å påvirke produktet på en måte som skal gjøre det mer appetittlig for forbrukeren ved å endre egenskaper som farge, smak, overflate, tekstur, konsistens eller sødme. Hva som er intensjonen med tilsetningen bestemmes enten av merkingen i ingredienslisten (feks. «Fargestoff (E160c)») eller ved å se på vanligste brukskategori for registrerte e-stoff (feks. «fortykningsmiddel»).
Hovedsaklig er dette tilsetningsstoffer innenfor kategoriene aromaforsterkere, emulgatorer, fortykningsmidler, stabilisatorer, geleringsmidler, fargestoffer, overflatebehandlere, antiklumpemidler, fyllstoffer og søtningsstoffer, men det finnes unntak.
Tilsetningsstoffer i kategoriene antioksidanter, konserveringsmidler og surhetsregulerende midler regnes ikke som kosmetiske tilsetningsstoffer. Det kan likevel finnes unntak dersom bruken avviker fra normalen, eller dersom et annet bruksområde er definert i ingredienslisten.
Aroma og naturlig aroma
Aromastoffer regulert av Aromaforordningen skal merkes som enten «aroma» eller «naturlig aroma» på ingredienslisten. Tilstedeværelse av en eller begge disse vil automatisk identifisere produktet som ultraprosessert. Også avvikende formuleringer som «naturlig sitrusaroma» eller «naturlig sitronsmak» vil kunne virke som en markør for ultraprosessering.
Ikke-kulinariske ingredienser
Ikke-kulinariske ingredienser er ingredienser ekstraherte fra sin opprinnelige råvare og tilsatt i matvareprodukter med intensjon om å bidra med funksjon heller enn næring i form av mikronæringsstoffer eller andre bioaktive stoffer. Mange av disse er såkalte «hjelpestoffer».
De ikke-kulinariske ingrediensene er ikke regulert av regelverket for tilsetningsstoffer, men utfyller mange av de samme funksjonene.
Eksempler på slike ekstraherte ingredienser inkluderer, men er ikke begrenset til, hydrogenerte oljer, modifisert stivelse, oligofruktose, vegetabilsk fiber og andre raffinerte fiber, gluten, kasein, melkeprotein, myseprotein, vegetabilsk protein og andre proteinisolater, laktose, maltodekstrin, dekstrin, dekstrose (glukose, druesukker), fruktose, glukosesirup, invertsukker, andre alternative sukkertilsetninger og maskinelt utbeinet kjøtt (MUK).
6. Presiseringer og unntak
De fleste punktene i tolkningen er tydelige nok til å vurderes som konkluderende. Det eksisterer imidlertid noen områder hvor det kan være greit å utdype noen tolkninger.
Dersom det skulle dukke opp gode argumenter som tilfører tolkninger av høyere kvalitet enn de som foreligger allerede kan man risikere at det vil gjøres tilpasninger til tolkningen. Det etterstrebes å alltid ha en så god og presis tolkning med så få unntak som mulig. Der det kan være tvil om riktig tolkning lenes det mot å gå for en strengere tolkning for å unngå tilfeller der det må strammes inn på senere tidspunkt.
Kullsyre
Kullsyretilsettning er nevnt som en «class of additives» med formuleringen «carbonating». Dette kunne tolkes som at tilsatt kullsyre automatisk medfører gruppe 4-klassifisering.
En oppklaring på dette fra C. Monteiro mfl. presiserer med disse eksemplene (kontekst: kullsyreholdige drikkeprodukter som brus og kullsyrevann):
— Carbonation alone never changes a product’s NOVA group — it’s simply a physical process (like freezing or drying).
— Adding sugar < change the group: it moves a product from Group 1 to Group 3. For instance, carbonated water with lemon juice (both Group 1) would become Group 3 if sugar is added.
— Adding flavourings (even “natural” ones) moves the product to Group 4, since flavourings are industrially produced additives and recognized markers of ultra-processing.
Fra e-post-dialog med Carlos Monteiro og Giovanna Calixto
På grunnlag av denne informasjonen konkluderes det med at ordet «carbonating» i setningen «Classes of additives used only in the manufacture of ultra-processed foods, are flavours, flavour enhancers, colours, emulsifiers, emulsifying salts, artificial sweeteners, thickeners, and foaming, anti-foaming, bulking, carbonating, gelling and glazing agents.» ignoreres, og at tilsatt kullsyre ikke behandles sammen med de andre kosmetiske tilsetningsstoffene, men heller som en mekanisk prosess som ikke påvirker NOVA-gruppe direkte.
Ekstrahert stivelse
Stivelse ekstrahert fra stivelsesrike råvarer er ikke nevnt eksplisitt konkluderende som markær for ultraprosessering i underlaget, og er per nå ikke inkludert som identifikatorer for ultraprosessert-klassifisering slik isolater av fiber og protein er.
Denne konklusjonen kommer hovedsaklig grunnet inkluderingen av formuleringen «starches extracted from corn and other plants» som eksempel på ingredienser i gruppe 2, «processed culinary ingredients». Gruppe 3 er nevnt å være produkter laget ved å tilsette «kulinariske ingredienser» fra gruppe 2 til råvarer fra gruppe 1. Dette antas å konkludere med at alle nevnte ingredienser i gruppe 2 kan benyttes til å lage produkter i gruppe 3.
Tilsetning av «modifisert stivelse» identifiserer alltid et produkt som ultraprosessert.
Ekstrahert fiber
Isolerte fibertilsetninger nevnes i underlaget som «soluble or insoluble fibre» og som en markør for ultraprosessering.
1Food substances not used in kitchens appear in the beginning or in the middle of the lists of ingredients of ultra-processed foods. These include hydrolysed proteins, soya protein isolate, gluten, casein, whey protein, «mechanically separated meat», fructose, high-fructose corn syrup, «fruit juice concentrate», invert sugar, maltodextrin, dextrose, lactose, soluble or insoluble fibre, hydrogenated or interesterified oil. The presence in the list of ingredients of one or more of these food substances identifies a product as ultra-processed.
Det er imidlertid ikke åpenbart hvor omfattende denne referansen skal tolkes, og om ingredienser som «ertefiber», «sitrusfiber» eller «vegetable fiber» skal tolkes inn her sammen med mer definerte eksempler som «inulin» og «oligofruktose». Isolert fiber tilsatt som egen ingrediens antas å være brukt som en ren funksjonell ingrediens og derfor en markør for ultraprosessering.
En oppklaring på dette fra C. Monteiro mfl. presiserer at alle de foregående eksemplene – og lignende fibertilsetninger – skal regnes som markører for ultraprosessering.
Tilsetning av fiberrike men mindre fraksjonerte ingredienser som eksempelvis «hvetekli», «fullkornsmel» eller «psyllium-pulver» regnes å tilhøre NOVA gruppe 1, og vil dermed kunne benyttes i renvarer.
Ekstrahert protein
Isolerte proteintilsetninger nevnes i underlaget med flere spesifikke eksempler.
1Food substances not used in kitchens appear in the beginning or in the middle of the lists of ingredients of ultra-processed foods. These include hydrolysed proteins, soya protein isolate, gluten, casein, whey protein, «mechanically separated meat», fructose, high-fructose corn syrup, «fruit juice concentrate», invert sugar, maltodextrin, dextrose, lactose, soluble or insoluble fibre, hydrogenated or interesterified oil. The presence in the list of ingredients of one or more of these food substances identifies a product as ultra-processed.
2Food substances of no or rare culinary use, and used only in the manufacture of ultra-processed foods, include […] protein sources (hydrolysed proteins, soya protein isolate, gluten, casein, whey protein and «mechanically separated meat»).
2These include hydrolysed proteins, soya protein isolate, gluten, casein, whey protein, «mechanically separated meat», fructose, high-fructose corn syrup, «fruit juice concentrate», invert sugar, maltodextrin, dextrose, lactose, soluble or insoluble fibre, hydrogenated or interesterified oil; and also other sources of protein, carbohydrate or fat which are neither foods from NOVA group 1 or group 3, nor culinary ingredients from NOVA group 2.
Etter oppklaring med C. Monteiro mfl. direkte presiseres det at dette også omfatter andre isolerte proteintilsetninger som eksempelvis «erteprotein», «hveteprotein», «vegetabilsk protein» og «svineprotein». Flere eksempler kan dermed også regnes inn i dette, slik som «mykoprotein» og «melkeprotein».
Tilsetning av proteinrike men mindre fraksjonerte ingredienser som eksempelvis «melkepulver» og «eggehvitepulver» regnes å tilhøre NOVA gruppe 1, og vil dermed kunne benyttes i renvarer.
Gjærekstrakt
Gjærekstrakt er ikke eksplisitt nevnt som egen ingrediens i de konkluderende listene over «food substances not used in kitchens» eller i klassene av tilsetningsstoffer som utelukkende brukes i produksjon av ultraprosessert mat. Ingrediensen omtales imidlertid indirekte i underlagsdokumentene.
1Not all ultra-processed foods are recent or new. The first such products created and, enabled by mass industrialisation, some commonly consumed for generations, include packaged cookies (biscuits), preserves (jams); sauces, meat, yeast and other extracts; ice-cream, chocolates, packaged candies (confectionery); margarines; and infant formulas.
— Formuleringen «yeast and other extracts» tolkes å referere til gjærekstrakter og tilsvarende industrielle ekstrakter, ikke til bruk av gjær i fermentering. Dette indikerer at gjærekstrakt forstås som en ingrediens brukt i ultraprosesserte produkter.
Gjærekstrakt fremstilles ved industriell nedbrytning og ekstraksjon av gjærceller og benyttes som en funksjonell ingrediens for å påvirke produktets sensoriske egenskaper. Ingrediensen har ingen tradisjonell kulinarisk bruk og inngår ikke som råvare i hjemmelaging.
På bakgrunn av dette tolkes gjærekstrakt som en ikke-kulinarisk ingrediens. Tilstedeværelse av gjærekstrakt i ingredienslisten identifiserer produktet som ultraprosessert (gruppe 4).
7. Konklusjon
Den deklarerte ingredienslisten til et produkt er utgangspunktet for vurderingen av om produktet er ultraprosessert eller renvare.
Dersom ingredienslisten inneholder én eller flere ingredienser fra følgende kategorier så identifiseres produktet som ultraprosessert:
- Kosmetiske tilsetningsstoffer
- Aroma eller naturlig aroma
- Ikke-kulinariske ingredienser
Alle produkter uten noen av disse på ingredienslisten vurderes i utgangspunktet som renvarer, og kan vurderes videre for å være aktuelle for en Renvare-merking.
Klassifiseringen baseres på tilstedeværelse av ingredienser, ikke mengde, i tråd med at NOVA ikke opererer med terskelverdier.
8. Mulighet for bruk av Renvare-merket
Etter at det er etablert om et produkt faller inn i en av de kvalifiserte NOVA-gruppene (1, 2, 3) må det vurderes om produktet også oppfyller de resterende kravene for å kunne merkes med Renvare-merket.
Uærlighet
Renvare-merket gis ikke til produkter der produsenten mistenkes å bevisst forsøke å omgå regelverk — enten Renvare og Frifor sine egne eller myndigheter eller andres — ved å feilaktig merke produktdata eller ved å unnlate å oppgi nødvendig oppdatert informasjon. Tillatelse til å bruke merket vil kunne trekkes tilbake dersom oppskriften eller tilgjengelig informasjon om produktet endres slik at kravene i del 1 ikke lenger regnes som oppfylt.
Kategorier
Fysisk merking av produkter i butikk med Renvare-merket er kun tillatt på produkter i relevante produktkategorier. For at merket skal være relevant, og ikke villedende for forbruker, må produktet som skal merkes eksistere i en produktkategori der det finnes alternativer som ikke oppfyller kravene i del 1.
En liste over Renvare sine definisjoner av kategorier, og hvilke av disse som er godkjent for fysisk merking kan leses her: kategorioversikt — kommer.
Dersom et produkt oppfyller alle krav bortsett fra kravet om godkjent kategori vil fortsatt en digital merking og inkludering i Renvare-ordningen være aktuell, og det er kun fysisk merking på produktpakning som ikke vil tillates.
Kommunikasjon
Det stilles visse krav til hvordan koblingen til Renvare-merkeordningen kan kommuniseres, detaljert i den juridiske vurderingen. Renvare er ikke en helsemerking, og det skal ikke påstås at et merket produkt er «sunt» fordi det er merket med Renvare-merket.
Juridisk vurdering
Advokatfirmaet Thommessen AS har utviklet Renvare sin juridiske vurdering som kan leses her: juridisk vurdering — kommer.